hei, sitter og lunker på ein drink, og så tenker jeg på han der som stod bak meg når jeg tapte alle pengene på stikka eller alle kulene i "klinke kuler". Ja, han som ga deg en god arm rundt skulderen og sa: " Du veit du hva?, nede på samvirkelaget selger de 100 kuler for 20 kroner....og du kan godt få noen av meg, hvis du vil...jeg har over tusen, og jeg har også mange av de som skinner i sola og de store hvite...du kan godt få noen av meg hvis du vil." Så husker jeg så godt en kamerat som var med ned til vannet der alle tømrene lå og duppet i vannet. Vi Pleide å balansere på de. Skummelt i verden hoppet vi over de og holdt hverandres puls i handa. Vel på land grep jeg en flat stein (de som du visste ville gå langt og hoppe på vannnet om det gikk bra). Jeg kastet steinen. Det ble et par hopp og så gikk steinen til bunns med et sukk. "Jeg skal vise deg", sa kompisen min. Han tok en fin flat stein så kastet han den....Jeg stod med store øyne og så den hoppet sine sprang over vannflaten. Jeg kikket opp på han og tenkte: "Bare jeg kan kaste steinen min sånn, da klarer jeg alt." "Du, Leif, jeg lurte på en ting, kan du lære meg å løpe fort?" "Ja, hvis du gir meg steinens hemmelighet", sa jeg. Så kastet vi snøballer på bilene på E 18 og løp som faen.
KLem til deg Helmer