Vil bare dele litt tanker med dere angående det å være fadder. Jeg ble nylig fadder for Magi sin unge, Sebastian, og satte stor pris på å bli valgt. Rykte på byn sa jo at å bli valgt som fadder er en stor ære og livslang oppgave. Lite visste eg hvilke oppgaver som lå å ventet på meg. Eg trengte rett og slett opplæring og visdom for å gjøre den beste jobben som fadder som overhode mulig. Kan jo ikke skuffe en god kompis som Magi med å være en dårlig fadder.
Heldigvis fikk eg et fadder hefte av presten med god oversikt over hvilken funksjon og oppgaver en fadder har. Slik at kunne sette meg inn i dette på en enkel og grei måte. Her e et utdrag av forskjellige viktige momenter eg syns bør være grunnmuren i en god fadder
"Det er en tillitserklæring å bli spurt om å være fadder. Foreldrene valgte deg fordi de tror du kan bety noe positivt for barnet."
"Du lover å be for barnet og tar medansvar for at barnet får opplæring i dn kristne tro."
"Som fadder har du fått et langtidsoppdrag. Rent praktisk kan du følge opp dette ved for eksempel å gi fadderbarnet ditt en barnebibel, kristne barnebøker og kassetter, figurer til en julekrybbe, eller liknende..."
"Du kan også oppmuntre foreldrene til å delta på familiegudstjenester og la barnet være med på søndagsskole eller i kristent barnearbeid. Du kan også tilby deg å ta med barnet på en gudstjeneste."
Eg har prøvd å følge disse punktene til punkt og prikke, men har møtt litt motstand på veien. Magi synes alt dette blir å overdrive, at dåp bare e en etappe han måtte igjennom. Eg føler som fadder at han ikke følger opp sine viktige oppgaver som far til fadderbarnet mitt.
Noen som har ideer på kordan eg kan få Magi på gli?
Oppfordrer alle fadre til å følge disse retningslinjene